196. Midnattssolhåp i høyden

Uke 196. Hadde et håp om å få sett midnattssola, men skyene ødela.

I midten av mai er det tradisjon å gå opp på et fjell for å se midnattssola. Ofte har det blitt tur til Nordmannviktind, og 15. mai tok jeg turen. Med meg hadde jeg telt for å overnatte på ryggen. Aldri før har jeg måtte gå til fots før jeg kunne ta på meg skiene. Hele 700 meter gikk det før jeg kunne ta på ski, og opp den første motbakken var det flere barflekker. Men oppe på den første høyden kunne fikk jeg stabil sne videre oppover. På 700 meters høyde slo jeg opp teltet og lagde meg mat. Det ble veldig enkelt denne gang, varmt vann opp i noe frystetørret. Så var det spent om det ble midnattssol, for det hadde meldt klarvær. Men skyer i horisonten gjorde at det ikke ble noe.

Det var en god del vind på natta, men på morgenen var det stilnet og været var veldig flott. Etter en fin frokost på en barflekk, tok jeg på skia og gikk innover ryggen mot toppen. Jeg brukte god tid med flere pauser i finværet og etter tre timer sto jeg ved varden. Fin utsikt som vanlig og returen til teltet gikk på flott føre. Den videre turen nedover gikk med tung sekk på ryggen på bløtt føre, ikke den perfekte kombinasjonen. På kvelden ble det en kort tur til Spåkenes der jeg fikk sett et glimt av sola klokka 2330. Så det nærmer seg!